Prospektteori

I dette blogginnlegget ønsker jeg å utdype prospektteorien. Jeg har allerede nevnt teorien før, men for å styrke mine kunnskaper frem mot den kommende gruppeeksamen så jeg det som en fin læringsmulighet å sette meg mer inn i Kahneman og Tversky sin modell.

Prospektteorien ble oppfunnet i 1979, og videreutviklet av Daniel Kahneman og Amos Tversky 13 år senere i 1992. Teorien går innenfor atferds økonomisk teori hvor den beskriver hvordan mennesker velger mellom alternativer som inneholder risiko hvor sannsynligheten for utfallet er ukjent. Teorien har som formål å forklare hvordan mennesker tar avgjørelser basert på den potensielle verdien av gevinst og tap, i stedet for det endelige utfallet (Dawes og Hastie, 2010, 272).

Formelen som Kahneman og Tversky antar for evalueringsfasen er som følger:

Prospekt er det vi tror kommer til å skje ved de ulike handlingsalternativene. I formelen beskriver V den generelle eller forventete nytte av et resultat for den enkelte beslutningstakeren, x_i er det potensielle utfallet og p_i representerer sannsynligheten for utfallet x_i , og v er en funksjon som tildeler en verdi til et utfall. V kan fremstilles grafisk som vist i figuren nedenfor. Denne illustrerer at verdien av tap synker raskere enn verdien av gevinst øker.

(Kahneman og Tversky, 1992)

Kahneman og Tversky beskriver med prospektteorien at mennesker er mer sensitive for tap enn det å vinne eller oppleve gevinst. La oss betrakte denne modellen iforhold til aksjeinvesteringer.  Selger man en aksje over kjøpsprisen vil man oppleve gevinst. Motsatt, selger man under kjøpsprisen sitter man igjen med et tap. Imidlertid skulle aksjeprisen fall i forhold til kjøpsprisen kan man velge å holde på aksjen i håp om at kursen snur og potensiell gevinst senere – her blir vurdering av risiko og sannsynligheter  viktig. Skulle man selge i oppgangstider og holde på fallende aksjer i håp om bedre tider sies det at man selger vinneren og beholder taperen. Den endelige beslutningen i en slik situasjon er basert på subjektive verdier. Det er altså slik at når vi mennesker er utsatt for gevinstsituasjoner ønsker vi å unngå risiko. Når vi opplever gevinst kan følelser som glede, stolthet og betryggelse inntreffe. Det motsatte vil skje i tapssituasjoner hvor vi vil være mer åpne for risiko. Skulle aksjeprisen snu og falle under kjøpsverdi vil vi i slike situasjoner håpe at aksjeverdien en dag vil snu oppover. Istedenfor å anerkjenne tapet på tidspunktet, vil vi la aksjen falle enda mer i verdi. Selger man ikke aksjen på tidspunktet men venter på bedre tider har man i teorien ikke opplevd noe tap. Derimot utsetter man seg selv for å tape enda mer enn hva vi i utgangspunktet hadde tapt dersom aksjen fortsetter å falle.

Med denne teorien i bakhodet kan jeg se for meg at i aksjehandel har man en tendens til å ta gevinst for tidlig mens man tar tap for sent. En strategi for å unngå dette kan være å i større grad utsette salg av aksje som er i en trend oppover (”the trend is your friend”), mens man ved investeringstidspunktet bestemmer et salgsnivå som skal utløse salg dersom askjen faller i verdi (”stop loss”). Jeg vil tro at en slik strategi hvor følelser holdes ute kan gi bedre utfall. 

Ut fra modellen i prospektteorien kan vi se hvordan gevinst eller tap oppleves for oss mennesker. Anta at du kjøper aksjer for 500 kr. Ut fra grafen kommer det tydelig frem at et tap på 500 kr gir større smerte enn gevinst på 500 kr. Vi mennesker vektlegger i større grad den negative følelsen for tap i forhold til den positive følelsen for tilsvarende gevinst.

Enkelt oppsummert, så handler prospektteorien om hvordan mennesker er generelt mer sensitive til tap enn til gevinst. Sammenligner man grafen med en lineær funksjon får man et ganske stort avvik. Den ene siden er konkav, mens den andre siden er konveks. Grafen viser at selve tapsopplevelsen per enhet vil være sterkere, enn ved økt gevinst. Som nevnt ønsker altså mennesker å unngå tap. Dersom vi ser for oss at noe kan gå galt, vil vi av natur bli mer forsiktige.

Fra aksje eksemplet kan jeg kjenne meg igjen i teorien, dersom kursen skulle stige og jeg selger med gevinst oppleves det positivt men skulle jeg tape tilsvarende oppleves det mer negativt.

Hva er ”Risk-as-feelings”?

I faget STR-450 beskrives det om ulike teorier og forskningsresultater rundt teamet risiko og beslutninger. Vi har også en hjemmeeksamen i kurset hvor jeg ser det som relevant å trekke inn ulike teorier som professor Therese Kobbeltvedt har diskutert i timen. Risk-as-feelings modellen nevnes ofte, og kan være nyttig for videre arbeid i dette kurset. Jeg vil derfor i dette blogginnlegget belyse ”risk-as-feeling” modellen mer i dybden slik at jeg kan styrke min kunnskap frem mot hjemmeeksamen og caseløsningen.

”Risk-as-feelings” hypotesen (Loewenstein et al., 2001) brukes som et verktøy for å analysere hvordan vi mennesker tar en beslutning. Vi kan dele inn ulike beslutningsmodeller i normative eller deskriptive modeller. Normative teorier baserer seg på at beslutningsprosessen tas med høy grad av rasjonalitet gjennom vurdering av logikk og sannsynlighetsberegning. Mens deskriptive modeller ser på irrasjonelle faktorer og mentale snarveier som tas under beslutningsprosessen. Deskriptive modeller viser bedre hvordan mennesker faktisk tar en beslutning. ”Risk-as-feelings” hypotesen går innenfor deskriptive modeller.

Risk-as-feelings hypotesen differensierer seg i forhold til andre rent kognisjonsbaserte risikoteorier. I tillegg til å fokusere på den komplementære rollen av kognitive handlinger og emosjonelle reaksjoner tar risk as feelings hypotesen at følelser ofte leder til atferdsmessige reaksjoner som avviker fra hva mennesket ser på som det beste handlingsalternativet.

(Loewenstein et al., 2001)

Modellen tar for seg at forventede utfall, subjektiv sannsynlighet og forventede følelser påvirker både kognitiv evaluering og følelser. I hypotesen er atferd et resultat av følelser og kognitive vurdering av konsekvenser og sannsynlighet.

Når mennesker skal ta en beslutning er prosessen ofte preget av selektiv persepsjon det vil si at vi velger bort, forenkler og forandrer sanseinntrykk slik at de gir mening for oss. Hukommelsen kan være preget av systematiske skjevhet og konsekvenser kan være misforstått. ”Risk-as-feelings” hypotesen forklarer at ved avvik mellom kognitive evalueringer og følelser viser modellen som nevnt tidligere i innlegget at følelser er avgjørende.

Først boks – forventede utfall – vil si at vi vurderer mange forskjellige utfall, følelser og ytterpunkter. For eksempel så kan et fotballag vurder situasjoner som det å vinne eller å tape. Det å vinne vil assosieres til stolthet, maktfølelse og glede, mens det motsatte av det å vinne er tap. Følelser som nederlag, ydmykelse og skuffelser er persipert ved tap.

Det neste i hypotesen er subjektiv sannsynlighet. En teori som beskriver subjektive sannsynligheter er prospektteorien (Kahneman og Tversky).

(Kahneman og Tversky, 1992)

Denne teorien beskriver hvordan menneskelig irrasjonalitet påvirker beslutninger ved at små sannsynligheter tillegges stor vekt. Mennesket er av natur mer følsomme for tap enn for gevinst, samt å feilvurdere sannsynligheten for handlingsalternativene. Hypotetisk ser vi for oss at to fotballag møtes til kamp hvor hjemmelaget taper mot bortelaget. Hjemmelaget hadde ”besluttet”, eller tatt for gitt, at de skulle vinne. Hjemmelaget kan her ha undervurdert ferdighetene til bortelaget, og et potensielt tap på hjemmebane hadde større negativ verdi enn å opprettholde sin egen posisjon på tabellen for hjemmelaget. Hjemmelaget har i denne situasjonene gjort en feilvurdering, de har overvurdert egne kompetanse og undervurdert sine konkurrenter. Ut for prospektteorien blir et tap vurdert høyere enn et vinn. I dette eksemplet blir altså tapet for hjemmelaget vurdert ekstra negativt.

Den tredje faktoren, ”andre faktorer”, er den som skiller ”risk-as-feelings” modellen fra andre teorier. Under andre faktorer viser urealistisk optimisme mennesket tendens til å overvurdere egne evner og prestasjoner. Ofte evaluerer mennesket seg bedre enn gjennomsnittet og undervurderer at noe negativt skal skje med oss sammenlignet med andre. Tilbake til eksemplet med fotballagene så har hjemmelaget overvurdert egne strategiske ferdigheter samtidig som de undervurdert ferdighetene til bortelaget og hadde dermed en kunstig lav subjektiv sannsynlighet for tap.

Ofte har vi mennesker en tendens til å overfokuserer på sentrale begivenheter i fremtiden, dette kalles fokalisme. Fokalisme vil si at vi ikke klarer å vurdere konsekvensen av andre hendelser som kan inntreffe og tilgjengelig informasjon tillegges for stor vekt. Hjemmelaget fra eksemplet kan ha vært ubeseiret i ti siste kampene og at et for stort fokus på at de alltid klarer å vinne. Laget er her opptatt av tilgjengelig informasjon basert på tidligere erfaringer og tatt for gitt at historien vil gjenta seg i framtiden. Videre kan hjemmelaget ha glemt å vurdere og analysere bortelaget og sett på deres nøkkelspillere.

Ut fra ”risk-as-feelings” hypotesen blir ikke resultatet av beslutningen vi tar alltid det som vi ønsket. Forbedringspotensialet for å unngå feilbeslutninger ligger ofte i at vi kunne ha benyttet tilgjengelige informasjon på en bedre måte. For eksempel så kunne hjemmelaget ha sett på statistikken til bortelaget og analyser hvor mange vinn og tap de hadde så langt i sesongen. Her kunne hjemmelaget ha unngått å vært følelsesmessig blendet av en potensiell seier. De kunne ha endret sitt lagoppsett, spilt mer offensivt og brukt sine nøkkelspillere bedre. For å unngå mentale skjevheter kunne laget ha leid inn en ekstern trener som kunne gitt råd hjemmelaget mot en seier. Her kunne de ha unngått en subjektiv vurdering av risikoen om tap knyttet til risikokilden som var bortelaget. Typisk sier vi at hjemmelaget ”tok for lett på oppgaven”, eller som vi har lært: laget burde ha benyttet tilgjengelig informasjon på en bedre måte.

Hvordan man tar beslutninger, og vurderinger som bestemmer valgene vi gjør,  er et tema innenfor faget risikovurdering som jeg syns er svært interessant. Mennesker står overfor utallig beslutninger daglig og det er spennende å se hvordan disse beslutningene gjøres og på hvilket grunnlag. Jeg vil i mitt neste blogginnlegg utdype prospektteorien og eksemplifisere den ut fra et mer finansperspektiv nemlig ved aksjehandel.

Hånballdømming

I psykologi anses beslutninger som den kognitive prosessen som resulterer i et valg av ulike handlingsalternativer. Beslutningsprosessen handler om å identifisere og velge alternativer basert på preferanser og verdier hos beslutningstakeren. Mennesker gjør beslutninger basert på ulike grunnlag og jeg vil i dette blogginnlegget trekke frem en person som må ta viktige beslutninger på relativ kort tid. Vi ser på utfordringer for en håndballdommer.

Gjennom håndballkampen er dommeren en helt avgjørende person – han/hun har i oppgave å bedømme om spillerne følger reglene. En håndballkamp varer i 60 minutter, og for dommeren innebærer dette utallige beslutninger som må tas i løpet av kampen. Beslutningene som blir tatt er ofte avgjørende for resultatet i kampen og dermed av stor betydning for lagene, spillerne, tilhengerne, sponsorer og omgivelsene rundt som for eksempel gamblere som kan ha satt penger på resultatet. 

En håndballdommers oppgave er å holde seg så nøytral som mulig og dømme på en mest rettferdig måte for begge lag. Lagene skal ikke føle at dommeren har favorisert ett av lagene, da har dommeren gjort en dårlig jobb.

Gjennom håndballkampen har i gjennomsnitt et lag ballen (ballbesettelse) i rundt 30 sekunder før det andre laget overtar. I løpet av en kamp vil det bli 2 ballbesettelser i minuttet x 60 minutter = 120 ballbesettelser. Videre kan vi tenke oss at på de 30 sekundene et lag spiller ball vil dommeren måtte dømme 5 ganger. Regnestykket blir 5 avgjørelser x 120 ballbesittelser = 600 beslutninger som betyr omkring 10 mer eller mindre viktige beslutninger i minuttet.

Det å stå overfor oppgaven om å ta 10 viktige og avgjørende beslutninger hvert minutt er utfordrende. På håndballbanen skjer spillet fort og dommeren må ta beslutningen på stedet – han har ikke mulighet til å ta med hendelsen hjem og ta en beslutning i rolige omgivelser. I enhver beslutning som tas er det mer enn ett mulig handlingsalternativ å vurdere. Dommeren må altså observere, persipere, og så ta en beslutning på minimalt med tid. Det er spesielt utfordrende i slike situasjoner hvor handlingen foregår i et høyt tempo å få med seg alt som skjer til enhver tid. Er dommeren uoppmerksom kan dette få konsekvenser for beslutningsprosessen da relevant informasjon ikke blir sett og vurdert. Dette kan resultere i feilbeslutninger og dommeren kan anklages for å ha dømt feil eller i favør mot det ene laget. Det skal nevnes at beslutningene som tas er basert på et lovverk og basert på tidligere observerte erfaringer. Selv om man vet reglene er ikke alle situasjoner like, hendelser kan være i grensetilfellet slik at dommeren må utøve skjønn og ikke minst vil spillerne ofte prøve å lure dommeren til å ta beslutninger i sin favør. Alt dette gjør at beslutningsprosessen er svært utfordrende for en håndballdommer.

Bower (1981) proposed a network model of emotion

Håndballdommeren er også utsatt for et stort press fra omgivelsene undervegs. I sporten er mye følelser involvert. Ofte på håndballbanen blander spillere, trenerer og publikum seg inn i beslutningen som dommeren har tatt. Enkelte kan føle seg urettferdig behandlet, de kan mene at dommeren ikke så hva som egentlig skjedde, eller at dommeren dømmer i favør det ene laget. Reaksjonene mot feile beslutninger kan utrykkes både emosjonelt, affektivt, og gjennom synlig atferd. Dette kan beskrives ut fra Bower (1981) "network model of emotion". 
Bower antok at følelser er representert som noder i et semantisk nettverk. Dersom en håndballdommer er i en positiv stemning, blir en positiv følelse node aktivert, noe som resulterer i aktivering av andre noder som omfatter positivt informasjon. I motsetning, hvis en dommeren er i en negativ stemning, er noder aktivert som inkluderer negativt informasjon. Dommerens humør og følelser kan altså påvirker hvordan han tar en beslutning. I jevne kamper betyr selvsagt det å score mål, eller unngå å slippe inn mål, alt. Spillerne bruker ulike gråsone triks for å få et fortinn til motstanderen som for eksempel ulike emosjoner for å påvirke dommerens beslutninger.

I semifinalen mellom Nore og Tyskland i VM nylig hadde vi en episode hvor strekspilleren (posisjon midt på linjen rundt mål) kastet seg ned på gulvet og begynte å hyle og skrike, og tok seg på ulike steder på kroppen for å demonstrere følelser om smerte og overgrep fra motstanderen. Beslutningstakeren, her dommeren, assosierer det med en kroppstakling og blir manipulert fordi han så at en spiller lå nede helt ved linjen og dømte straffekast til laget med den skrikende strekspilleren. For å gjøre den riktig beslutning i slike situasjoner er det viktig for dommeren å se hele sammenhengen og kunne skille mellom de faktiske hendelsene og følelsene. Dommeren kjenner ikke spillerne og deres atferdsmønster og kan i slike situasjoner ikke bedømme ut fra tidligere erfaringer.

Denne semifinalen endte med ekstraomganger da det stod 27-27 som resultat etter ordinær tid. Stemningen på denne tiden hadde begynte å bli amper og begge lagene hadde fått smaken på seier. Etter å allerede ha dømt i 60 minutter, måtte dommeren dømme nye 10 minutter. I en slik situasjon blir jobben enda mer krevende fordi man er sliten, spilleren er slitne og ofte mer aggressive, og mye står på spill. Da er det spesielt viktig å skjerpe konsentrasjonen, holde hodet kaldt og ikke la seg påvirke av omgivelsene rundt, men fokusere på å gjøre riktige beslutninger basert på håndballens regler.

Dommeren, beslutningstakeren, kan forme forventningene om fremtidige hendelser på banene. Danner man forventninger om resultatet som en håndballdommer er dette svært uheldig for både deltakerne og sporten.

Resultatet i semifinalen ble at Tyskland slo Norge med ett mål. Kampen var altså ekstrem jevn, hvor riktige beslutninger for dommeren var viktig. Derimot, hevdet det Norske laget at de ”ble straffet av dommeren” og at dommeren tok beslutninger som kom til fordel for Tyskland. Det er ofte lett å legge skylden på det eksterne, altså dommeren i denne situasjonen. Det kan jo diskuteres om dommeren egentlig var grunnen til resultatet i kampen, eller om Norge rett og slett ikke var gode nok? Ved å legge grunnen for resultatet over på noe man ikke kan styre selv, dvs skylde på dommeren, beskytter Norge seg selv som lag og deres kompetanse. Noen vil si det er dårlig sportsånd og skylde på andre. Dessverre står dommeren ofte igjen som syndebukk – en person som gjør sitt beste under stort press fra lagene og spillere som gjør sitt for å lure dommeren til å ta feil beslutninger. Og etterpå klager de samme aktørene på feil beslutninger! Hva driver dommeren til denne utakknemlige jobben? Det er en annen historie.

 

One Night in Vegas

I begynnelsen av kurset ble vi spurt om hvor risikovillige vi var. Så vi på oss selv som risikovillige eller risikoavers? Klassen var ganske jevnt fordelt, blant de som prøvde å ta på seg minst mulig risiko til de som så på seg selv som risikosøkende. Vi mennesker er alle forskjellige når det kommer til risiko og det jo interessant å se på hvordan mennesker vurdere sannsynlighet og predikasjoner om fremtidige hendelser.

Da jeg var utvekslingsstudent ved University of California, Berkeley, måtte jeg og noen venner ta turen til Las Vegas for å besøke gamblingbyen. Las Vegas er kjent for sine prektige hoteller med enorme kasinoer hvor det er lagt opp til gambling med maskiner (”Enarmede banditter”), kortspill og andre spill. Her kan man sette penger på alt mulig, populære spill er rulett, poker,”black jack” og sikkert mye annet som vi ikke involverte oss i. Spillerne deltar selvsagt basert på drømmen om lettjente penger og store gevinster. I Norge er det derimot strenge regler for pengespill, hvor kasinoer forbys.

 

Der er  spennende å se på hvordan vi mennesker evaluerer handlingene og predikere fremtidige resultater. Statistikk og historiske data er virkemidler som kan benyttes. I aksjeverden kan man for eksempel analysere volatiliteten og fremtidige markedsbevegelser for å anta aksjeprisens verdi i fremtiden. Klarer man dette på en riktig måte kan man hente ut en gevinst. Innenfor fotball er det flere ”tippe eksperter” som leverer daglige analysere og statistikker om tips til hvordan utfallet blir for spill og kamper. Utfallet innenfor disse to nevnte områdene er i stor grad basert på fundamentale verdier. Det vil si for en bedrift som er effektiv drevet, har et godt produkt i et sterkt marked er det sannsynlig med god inntjening, eller det er sannsynlig at et fotballag med gode spillere, god økonomi og god ledelse vinner mer kamper enn et lag med dårlige spillere etc. For gambling er det mer statistikk og matematikk som avgjør utfallet. Om du får black jack i kortspill har med antall kort  i kortstokken og gjøre, og spillerens valg om antall kort. Hvorvidt det er storm ute eller sterkt/svakt marked påvirker ikke utfallet i kortspill.

Risikoen et menneske står overfor kan kategoriseres inn i to typer, subjektiv og objektiv risiko. Kort fortalt handler den subjektive risikoen om risiko som vurderes ut fra psykologi, hvor den objektive risikoen beregnes matematisk (Thelle, 2013). Innenfor gambling blir den objektive delen ofte gjort av eksperter på gamblingstedet, disse bruker statistikk og algoritmer som følger statistiske normer for sannsynlighet. Ved å gjennomføre analyser kan ekspertene predikere sannsynligheten for de ulike sjansene for gevinst og tap i de ulike spillene.

Når det kommer til den subjektive risikoen spiller følelsene en stor rolle for avgjørelsen. La meg beskrive dette gjennom da jeg i Las Vegas bestemte meg for å prøve rulett.

I rulett spinnes en kule rundt i et hjul, hvor kulen lander på et tall med enten sort eller rød farge. Spilleren kan velge å satse på enten et enkelt tall eller flere tall, at kula havner på fargen rød eller svart, eller om kulen faller på et oddetall eller partall. Personlig syns jeg rødt er en mye finere farge enn sort så det ble naturlig at jeg valgte fargen rød. Videre hadde hun ene venninnen min nummer 8 som yndlingstall og sa at det alltid gav henne lykke. Jeg følte meg ekstra glad den dagen og ville prøve gambling livet når jeg først var i Vegas. Så jeg bestemte jeg meg for å sette $100 dollar på bordet. $80 dollar skulle gå på fargen rød, og de resterende $20 dollar på at tallet ble 8. Jeg ønsket å minimerer sannsynligheten for tap og tenkte at ved å satse på en farge betydde at sannsynligheten for å oppnå gevinst var 50%. Derimot, sjansen for å treffe både på farge og et spesifikt tall var betydelig mindre så da valgte jeg å sette en lavere sum på den sannsynligheten. Det var høyere risiko forbundet med tallet 8 på fargen rød – men hvis jeg skulle treffe ville gevinsten være betydelig mye høyere. Jeg var altså utsatt for en situasjon hvor høyere risiko kunne føre til høyere gevinst. I ettertid er det mulig å analysere denne situasjonen. Personlig var jeg preget av positive emosjoner – jeg var på reise og ville prøve nye gøye ting, sosiale påvirkninger av vennegjengen jeg reiste med, antakelsen om at jeg hadde større sannsynlighet for gevinst rød7sort og underbevisstheten som foretrakk fargen rød fremfor sort. Og tilslutt, målet var jo å vinne, men jeg vurderte at jeg hadde råd til å tape beløpet skulle gamblingen ikke gå i henhold til planen…

Og, tipp utfallet: Natten i Vegas endte meg at jeg tapte alle $100 nokså fort. Heldigvis  sluttet jeg å spille siden jeg vurderte risikoen for tap veldig høy og dermed ikke ønsket å tape mer av mine egne penger. Etter spillet var ferdig var noe av gleden borte og skuffelsen på å ha ”kastet” bort $100 var større en nytteverdien. Jeg er glad for at jeg tok et rasjonelt valg om å ikke prøve å vinne pengene tilbake igjen – jeg tenke mer rasjonelt gjennom sannsynlighetene, forstod konsekvensen og ble mer risikoavers. Derimot, for de menneskene som ikke klarer å motstå slike fristelser eller drømmer om å bli rik i en fart – der tap fører til at man ønsker å vinne tilbake kan føre til en vond spiral der mer og mer penger må satses og store konsekvenser for denne type spiller inntreffe. Det blir for disse menneskene en kamp om å vinne det tapte for å gå i null eller eventuell overskudd, og da blir det foretatt høyere og høyere risiko.

Spilleavhengige personer kan kjennetegnes med dette, ønske om å vinne tilbake eller mer og hvor de er i en tilstand som gjør at de kjenner opphisselse eller spenning.  De har et jag etter å oppnå spenning og mister den reelle verdien til penger. Det er disse negative sidene Norge har lagt vekt på i forbindelse med gamblingforbudet. Spilleavhengige har ofte troen på at de kan predikere fremtidige hendelser.

Noen gamblere tror de har mulighet til å forutsi utfall basert på informasjon fra tidligere hendelser. Dessverre er ikke spillet så enkelt – og der noen tjener penger må andre tape. Kasinoer og spilleselskaper er de som tjener de store pengene, Las Vegas går årlig med overskudd ellers ville jo ikke selskapene eksistert (Las Vegas Sun, 2016). Mennesker satser mye penger i håp om å oppnå en lykkefølelse men hvor  faktisk gevinst er minimal er minimal for de fleste. Hadde det derimot vært mulig å forutsi fremtidige hendelser basert på regresjonsanalyser og matematiske beregninger og spillerene hadde tilgang til dette samt spilt rasjonelt, hadde det vært en annen sak.

På kasinoer kan også rulettbordene reklamere for ”Kula har falt på rødt tre eller flere ganger på rad, tipp sort. Da er du garantert å vinne!”. Det å ha troen på at en farge kommer til å komme siden den ikke har inntruffet på en stund er det Hastie og Dawes beskriver som ”the gamblers fallacy” – gamblerens feilslutning. Gambleren blir utsatt for en forestillingen om at sjansene for hendelser modnes hvis de ikke har skjedd for en stund. Dette viser at mennesker gjennom forestillinger og prediksjoner om hendelsesforløp utsettes for tap av rasjonalitet. Slike ruletthjulmaskiner har ingen hukommelse, sjansen for hver hendelse er uavhengig av alle de andre hendelser i en sekvens, og sannsynligheten for fargen røde er konstant (Hastie og Dawes, 2010, s. 144).

Vi ser altså at mennesker vurderer fremtidige resultater ut fra følelser, oppfatning og omgivelser. Hadde jeg vært i et lukket mørk rom med mulighet for å spille rulett helt alene, hadde jeg neppe giddet å sette noe penger på det. Felles for de fleste situasjoner er evaluering og prediksjoner. I gambling vil det alltid være en kamp om tilgjengelig informasjon – hvilke nummer har kommet før, man prøver på å telle kort og prøve å forutse hva som kan komme.

Det er vanskelig å fastslå et direkte svar på hvordan folk tenker når det kommer til gambling. Noen setter kun mindre summer for å kunne holde på lengre, eller som en betaling for spenningen eller underholdningen spillet innebærer. Jeg hadde nok selv ikke hoppet rundt bordet i Las Vegas og vist min entusiasme for at fargen skulle bli rød om jeg ikke hadde satt mine egne penger på utfallet. Ut fra erfaring fra min Las Vegas-tur har jeg tilegnet meg mer kunnskap rundt gambling-temaet. Siden jeg personlig har opplevd ett tap, ønsker jeg nok ikke i fremtiden å sette penger på slike situasjoner igjen. Det vil si at vi mennesker får mer kunnskap om konsekvenser til et utfall basert på tidligere erfaringer.

Avslutningsvis vil jeg konkludere med at jeg er en erfaring rikere når det kommer til gambling. Etter å ha hatt flere undervisninger i STR-450 – Risikovurdering kan jeg sette mer ord på situasjonen rundt min hendelse i Las Vegas. Jeg var påvirket av sinnsstemning, omgivelse, bedømmelse om risiko og sannsynlighet samt sosial påvirkning. Vi mennesker er forskjellig, og det er vanskelig å trekke en generell beslutning om hvordan mennesker tolker fremtidige hendelser i form av gambling.

Kilde

Hastie, R., & Dawes, R. M. (2010). Rational choice in an uncertain world: The psychology of judgment and decision making (s. 144). Thousand Oaks, CA: Sage.

”Shit happend på jobben”

Mennesker er utsatt for utallige beslutninger daglig. Det er beslutninger om hvordan man skal kle seg, hvilken buss man skal ta til skolen og hvem man skal spise lunsj sammen med osv. Noen beslutninger går mer eller mindre automatisk og trenger liten betenkningstid, mens andre har et større omfang og krever en mer nøye prosess før man kan konkludere og ta avgjørelsen. Jeg skal i dette blogginnlegget belyse en krevende beslutning mine kollegaer og jeg stod overfor i en jobbsituasjon.

Ved siden av studiene på NHH har jeg en deltidsjobb på Halvard Lerøy AS som logistikkmedarbeider. Kunder kjøper både hvitfisk og laks av selgerne på Lerøy, hvor det er logistikkmedarbeiderne sitt ansvar å passe på at varene blir levert i henhold til avtale og kundene blir riktig fakturert for deres varer. Lerøy er Norges nest største sjømatselskap med hovedkontor i Bergen.

  

  

På Lerøy tas det beslutninger hver uke, hver dag og hver time. Men for å avgrense dette blogginnlegget skal jeg belyse det til en spesifikk hendelse. Sent en kveld i januar fikk vi som var på jobb beskjed om at en av transportørene ble utsatt for et uhell på grunn av ekstreme kjøreforhold med snø og glatt vegbane med det resultat at han kjørte av veien og satt fast. Heldigvis var det ingen personskader under ulykken, men for oss var konsekvensen av dette at lastebilen med 10 tonn hvitfisk ikke kunne kjøre videre den kvelden. Det resulterte i at Lerøys kunder den dagen ikke ville få levert bestilt fisk i henhold til avtale. Hvordan skulle vi på jobb en mørk januarkveld håndtere dette?

Som ansatt på Lerøy stod vi her overfor en beslutning med relativt høy risiko knyttet til kundeforhold og fremtidige forretninger. Beslutningen omhandlet hvordan vi skulle fordele den hvitfisken vi allerede hadde disponibel ut til kundene. Vi stod overfor utallig mulige handlingsalternativer for å komme frem til en beslutning. Etter noen forelesninger med STR450 – Risikovurdering skjønte jeg i ettertid at vi hadde stått overfor en deskriptiv beslutningsmodell.

Deskriptive modeller ser på irrasjonelle faktorer og mentale snarveier som tas under beslutningsprosessen. I motsetning til deskriptive modell har vi, normative beslutninger. Her antar man at beslutningstakeren har fullstendig informasjon om konsekvenser og sannsynligheter knyttet opp mot hvert handlingsalternativ. Beslutningstakeren skal også klare å regne ut fordeler og ulemper som er knyttet til hvert alternativ. Normative beslutninger er svært sjelden for et menneske, og kan omtales som en drøm eller ønskesituasjon.

Teamet som var på jobb diskuterte hvordan vi skulle komme frem til en best mulig løsning. Skulle vi vise hensyn til enkelte selgere på Lerøy og gi hvitfisken til den som solgte mest? Eller skulle vi forfordele til den kunden som betalte mest for fisken, og prioritere leveranser til høystbetalende? Det ville gi bedriften høyest profitt (eller minimere tapet av hendelsen), i hvert fall på kort sikt. Andre alternativer var å gi fisken til de kundene vi personlig likte best for å ivareta den kunderelasjonen, eller fordele fisk basert på geografisk område, som for eksempel å prioritere kunder med kortest transportveg. Til slutt hadde vi kartlagt en rekke ulike muligheter og løsninger. Grunnet tidsknipe måtte beslutningen komme raskt. Handlingsalternativene ville gi konsekvenser. Hvis vi valgte kundene vi likte best kunne det gjøre skade på de andre kunderelasjonene. Valgte vi ut fra den kunden som betalte mest, ble konsekvensen misfornøyde kunder på den andre siden. Etter å ha analysert og diskutert ulike beslutninger og sannsynlige utfall av disse kom vi frem til at det mest riktige var å fordele hvitfisken pro-rata til alle kundene, det vil si alle fikk litt men ingen fikk alt de hadde bestilt fordi alle måtte ta sin del av reduserte leveranser på grunn av den uforutsette hendelsen utenfor bedriftens kontroll.

Her ble beslutningen tatt rasjonelt basert på omdømme og langsiktige relasjoner til Lerøy.  Som en handelsbedrift er kunderelasjoner ekstremt viktig, og da hvitfiskmankoen var forårsaket av ytre faktorer måtte vi håpe at kundene ville vise forståelse for beslutningen.

Det kan også være av relevans å neven at når en beslutning blir tatt i en større gruppe kan resultatet være preget av ”groupthink” – gruppetenkning. Gruppetenkning vil si at vurderinger og avgjørelser i grupper styres av et ønske om harmoni og enighet innad i gruppen heller enn å tenke på realistiske vurderinger av alternativer, ofte med den konsekvens at beslutningene blir dårlige. Symptomene på gruppetenkning oppstår når medlemmene av den beslutningstakende gruppen blir motivert til å unngå å være for harde i sin vurdering av ledernes og kollegenes ideer. Resultatet blir at man ofte viser samtykke til andre gruppemedlemmers synspunkter, søker fullstendig samstemmighet på alle punkt, og undertrykker hva man egentlig selv mener. I slike situasjoner kan relevante og nyttige handlingsalternativer falle bort, og påvirke resultatet til det verre. Det kan være vanskelig å si om episoden med Lerøy var preget av gruppetenkning. Alle så seg fornøyde med utfallet – kanskje dette kan ses på som gruppetenkning? Burde noen i gruppen være kritiske til utfallet? Det er en sak jeg ikke skal gå mer innpå.

Mennesket står hele tiden overfor beslutninger både i hverdagen, i det private og i jobbsammenheng. Ved å være mer bevisst og gjennomtenkt med hensyn til handlingsvalget og dens konsekvenser kan det styrke beslutningsprosessen og man kan redusere antall beslutningsfeil.