Hva er ”Risk-as-feelings”?

I faget STR-450 beskrives det om ulike teorier og forskningsresultater rundt teamet risiko og beslutninger. Vi har også en hjemmeeksamen i kurset hvor jeg ser det som relevant å trekke inn ulike teorier som professor Therese Kobbeltvedt har diskutert i timen. Risk-as-feelings modellen nevnes ofte, og kan være nyttig for videre arbeid i dette kurset. Jeg vil derfor i dette blogginnlegget belyse ”risk-as-feeling” modellen mer i dybden slik at jeg kan styrke min kunnskap frem mot hjemmeeksamen og caseløsningen.

”Risk-as-feelings” hypotesen (Loewenstein et al., 2001) brukes som et verktøy for å analysere hvordan vi mennesker tar en beslutning. Vi kan dele inn ulike beslutningsmodeller i normative eller deskriptive modeller. Normative teorier baserer seg på at beslutningsprosessen tas med høy grad av rasjonalitet gjennom vurdering av logikk og sannsynlighetsberegning. Mens deskriptive modeller ser på irrasjonelle faktorer og mentale snarveier som tas under beslutningsprosessen. Deskriptive modeller viser bedre hvordan mennesker faktisk tar en beslutning. ”Risk-as-feelings” hypotesen går innenfor deskriptive modeller.

Risk-as-feelings hypotesen differensierer seg i forhold til andre rent kognisjonsbaserte risikoteorier. I tillegg til å fokusere på den komplementære rollen av kognitive handlinger og emosjonelle reaksjoner tar risk as feelings hypotesen at følelser ofte leder til atferdsmessige reaksjoner som avviker fra hva mennesket ser på som det beste handlingsalternativet.

(Loewenstein et al., 2001)

Modellen tar for seg at forventede utfall, subjektiv sannsynlighet og forventede følelser påvirker både kognitiv evaluering og følelser. I hypotesen er atferd et resultat av følelser og kognitive vurdering av konsekvenser og sannsynlighet.

Når mennesker skal ta en beslutning er prosessen ofte preget av selektiv persepsjon det vil si at vi velger bort, forenkler og forandrer sanseinntrykk slik at de gir mening for oss. Hukommelsen kan være preget av systematiske skjevhet og konsekvenser kan være misforstått. ”Risk-as-feelings” hypotesen forklarer at ved avvik mellom kognitive evalueringer og følelser viser modellen som nevnt tidligere i innlegget at følelser er avgjørende.

Først boks – forventede utfall – vil si at vi vurderer mange forskjellige utfall, følelser og ytterpunkter. For eksempel så kan et fotballag vurder situasjoner som det å vinne eller å tape. Det å vinne vil assosieres til stolthet, maktfølelse og glede, mens det motsatte av det å vinne er tap. Følelser som nederlag, ydmykelse og skuffelser er persipert ved tap.

Det neste i hypotesen er subjektiv sannsynlighet. En teori som beskriver subjektive sannsynligheter er prospektteorien (Kahneman og Tversky).

(Kahneman og Tversky, 1992)

Denne teorien beskriver hvordan menneskelig irrasjonalitet påvirker beslutninger ved at små sannsynligheter tillegges stor vekt. Mennesket er av natur mer følsomme for tap enn for gevinst, samt å feilvurdere sannsynligheten for handlingsalternativene. Hypotetisk ser vi for oss at to fotballag møtes til kamp hvor hjemmelaget taper mot bortelaget. Hjemmelaget hadde ”besluttet”, eller tatt for gitt, at de skulle vinne. Hjemmelaget kan her ha undervurdert ferdighetene til bortelaget, og et potensielt tap på hjemmebane hadde større negativ verdi enn å opprettholde sin egen posisjon på tabellen for hjemmelaget. Hjemmelaget har i denne situasjonene gjort en feilvurdering, de har overvurdert egne kompetanse og undervurdert sine konkurrenter. Ut for prospektteorien blir et tap vurdert høyere enn et vinn. I dette eksemplet blir altså tapet for hjemmelaget vurdert ekstra negativt.

Den tredje faktoren, ”andre faktorer”, er den som skiller ”risk-as-feelings” modellen fra andre teorier. Under andre faktorer viser urealistisk optimisme mennesket tendens til å overvurdere egne evner og prestasjoner. Ofte evaluerer mennesket seg bedre enn gjennomsnittet og undervurderer at noe negativt skal skje med oss sammenlignet med andre. Tilbake til eksemplet med fotballagene så har hjemmelaget overvurdert egne strategiske ferdigheter samtidig som de undervurdert ferdighetene til bortelaget og hadde dermed en kunstig lav subjektiv sannsynlighet for tap.

Ofte har vi mennesker en tendens til å overfokuserer på sentrale begivenheter i fremtiden, dette kalles fokalisme. Fokalisme vil si at vi ikke klarer å vurdere konsekvensen av andre hendelser som kan inntreffe og tilgjengelig informasjon tillegges for stor vekt. Hjemmelaget fra eksemplet kan ha vært ubeseiret i ti siste kampene og at et for stort fokus på at de alltid klarer å vinne. Laget er her opptatt av tilgjengelig informasjon basert på tidligere erfaringer og tatt for gitt at historien vil gjenta seg i framtiden. Videre kan hjemmelaget ha glemt å vurdere og analysere bortelaget og sett på deres nøkkelspillere.

Ut fra ”risk-as-feelings” hypotesen blir ikke resultatet av beslutningen vi tar alltid det som vi ønsket. Forbedringspotensialet for å unngå feilbeslutninger ligger ofte i at vi kunne ha benyttet tilgjengelige informasjon på en bedre måte. For eksempel så kunne hjemmelaget ha sett på statistikken til bortelaget og analyser hvor mange vinn og tap de hadde så langt i sesongen. Her kunne hjemmelaget ha unngått å vært følelsesmessig blendet av en potensiell seier. De kunne ha endret sitt lagoppsett, spilt mer offensivt og brukt sine nøkkelspillere bedre. For å unngå mentale skjevheter kunne laget ha leid inn en ekstern trener som kunne gitt råd hjemmelaget mot en seier. Her kunne de ha unngått en subjektiv vurdering av risikoen om tap knyttet til risikokilden som var bortelaget. Typisk sier vi at hjemmelaget ”tok for lett på oppgaven”, eller som vi har lært: laget burde ha benyttet tilgjengelig informasjon på en bedre måte.

Hvordan man tar beslutninger, og vurderinger som bestemmer valgene vi gjør,  er et tema innenfor faget risikovurdering som jeg syns er svært interessant. Mennesker står overfor utallig beslutninger daglig og det er spennende å se hvordan disse beslutningene gjøres og på hvilket grunnlag. Jeg vil i mitt neste blogginnlegg utdype prospektteorien og eksemplifisere den ut fra et mer finansperspektiv nemlig ved aksjehandel.